En skål på kjøkkenbenken eller ved inngangsdøren, hvor småpenger og mynter samles opp, er en av de enkleste måtene å begynne å spare på. Man legger bare fra seg det man uansett ikke bruker med det samme, og over tid blir skålen tyngre uten at det krever noen ekstra innsats i hverdagen. Nettopp fordi det skjer nesten av seg selv, blir denne vanen sjelden noe man føler seg presset til å holde fast ved.
En vane som nesten går av seg selv
Fordi det ikke krever noen bevisst beslutning hver gang, blir denne vanen ofte lettere å holde fast ved enn andre former for sparing. Man trenger ikke tenke over det, det skjer bare som en del av det man allerede gjør når man kommer hjem eller rydder etter seg. Nettopp den enkelheten gjør at vanen sjelden faller bort, selv i travle perioder. Den krever verken planer eller påminnelser, bare at skålen får stå fremme der man ser den hver dag.
Med jevne mellomrom, for eksempel når skålen blir full, kan innholdet telles opp og flyttes over til et fast sted for sparing. Denne rutinen gir en fin anledning til å stoppe opp og se hvor mye som faktisk har samlet seg, noe som ofte overrasker mer enn man skulle tro på forhånd. Mange velger å gjøre denne opptellingen til en liten fast begivenhet, gjerne på en rolig kveld i helgen.
Barn i familien kan gjerne være med på å telle opp innholdet, noe som gjør det til en liten felles aktivitet i stedet for en kjedelig oppgave. Det gir også barna en naturlig innføring i at små beløp, lagt sammen over tid, kan bli til noe merkbart større enn man først tenkte.
Selv om metoden virker beskjeden, er det nettopp derfor den fungerer så godt for mange. Den krever verken planlegging eller store beslutninger, bare at skålen får stå fremme og at man husker å tømme den innimellom. Med tiden blir det en vane man knapt legger merke til, men som gir et lite, kjærkomment tilskudd til sparingen. For mange er det nettopp de enkleste vanene som varer aller lengst.
