Sparing kan noen ganger bli så strengt at det tar bort gleden ved hverdagen i stedet for å gi trygghet. Det er derfor verdt å finne en balanse, der man både legger noe til side og likevel tillater seg små gleder underveis. En vane som føles for streng, har lettere for å bli forlatt enn en som gir rom for pusterom. Balansen som fungerer for én familie, ser ikke nødvendigvis lik ut for en annen.
Gi plass til begge deler
Det kan hjelpe å tenke på sparing og glede som to ting som skal leve side om side, i stedet for som motsetninger. Ved å sette av litt til begge deler, blir det lettere å holde ut i lengden, fordi man ikke føler at alt handler om avkall. En liten glede innimellom gjør ofte at motivasjonen for å spare videre holder seg bedre. Uten den slags pusterom blir sparingen lettere en byrde enn en trygghet over tid.
Mange opplever at det er lettere å holde fast ved en sparevane når den ikke krever at man gir avkall på alt annet. Ved å sette klare, men romslige rammer, blir det tydelig hva som er til sparing, og hva som er til å glede seg over her og nå, uten at det ene går på bekostning av det andre. Slike rammer gjør det også enklere å forklare vanene til resten av familien.
Det er også verdt å huske at balansen kan endre seg fra periode til periode. Noen ganger er det naturlig å spare mer, andre ganger er det riktig å unne seg litt ekstra. Fleksibiliteten gjør at vanen holder over tid, i stedet for å bli en kilde til dårlig samvittighet.
Til syvende og sist handler god sparing om at den skal kunne leves med over lang tid, ikke bare i en kort, intens periode. Når balansen mellom å spare og å unne seg noe føles riktig, blir hele hverdagsøkonomien lettere å bære, og gleden ved både sparing og forbruk får plass side om side. Denne roen er ofte det som gjør at vanen faktisk varer år etter år.
